dukken substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[du`k:(ə)n] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til dukke BETYDNING OG BRUK foreldet det å dukke ; dukking SITAT se felukken! Al Provences livsglød taler i dens stigen, i dens dukken (Henrik Ibsen Digte 170 1875)
