Det Norske Akademis Ordbok

oppdrett

oppdrett 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; oppdrettet, oppdrett
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
oppdrettet
ubestemt form flertall
oppdrett
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dansk form opdræt, grunnbetydning 'det å dra opp', annet ledd fra gammeldansk dræt 'drag, trekk', avledet av dra; en tilsvarende dannelse er åndedrett; jf. også drett
BETYDNING OG BRUK
1 
det å oppdrette(s)
; avl
 | jf. lakseoppdrett, hønseoppdrett
SITATER
  • opdrett av maar
     (Nationen 1928/180/5/5)
  • hun drev med oppdrett og salg av rasekatter
     (Geir Pollen Hutchinsons eftf. LBK 1998)
2 
husdyr som er oppdrettet
; gruppe av oppdrettede husdyr e.l.
 | jf. kull