Det Norske Akademis Ordbok

drett

drett 
substantiv
BØYNINGet; drettet, dretter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
drettet
ubestemt form flertall
dretter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dret:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'det å dra'; variantform til drått; jf. eldre dansk dræt 'fiskefangst med vad (innretning med garn)'; jf. drette; jf. også danske former oppdrett og åndedrett
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 fiskefangst med garn
; garntrekning
SITAT
  • kast eders garn ut til en drett
     (Luk 5,4; 2011: til fangst)
1.1 
fisk som man fanger på denne måten på én gang
; fangst av garnfisk
SITAT
2 
dialektalt
 drag, strømning i luften
SITAT
  • [renflokken] bare følger emmens dræt utfor, over knat og klet
     (Hans E. Kinck Driftekaren 148 1908)