Det Norske Akademis Ordbok

ondulering

ondulering 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; onduleringen, onduleringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
onduleringen
ubestemt form flertall
onduleringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åndule:´riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til ondulere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å ondulere(s)
2 
bølger i håret dannet ved ondulering
EKSEMPEL
  • onduleringen var gått ut