ondulere
verb
MODERAT BOKMÅLondulerte, ondulert, ondulering 
preteritum
ondulerte
perfektum partisipp
ondulert
verbalsubstantiv
ondulering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åndule:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk onduler 'være, bli krøllete, bølgete; krølle (hår)'; se også ondulering; samme ord som undulere
BETYDNING OG BRUK
gjøre (hår) bølgeformet med en tang
SITATER
-
overførthennes holdning er for ondulerende
-
ondulerte øienvipper(A-magasinet 11.08.1927/10)
-
Winnies velpleiede, ondulerte frisyre
-
dialektaltæ sværge nå til undulering, sier mormor