omstreifer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; omstreiferen, omstreifere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
omstreiferen
ubestemt form flertall
omstreifere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd streifer
BETYDNING OG BRUK
1
mest om eldre forhold
person som streifer omkring uten fast bopel
SITATER
-
NS-regimet … foretok en omfattende rasevurdering av landets 2000–6000 omstreifere(Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
-
[han] ble forelsket i en huldrevakker taterjente på femten år … Overnattet sammen med omstreiferne og jenta si i utløer og under fotside lurvegraner(Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
2
overført, sjelden
dyr som streifer omkring
SITAT
-
disse omstreifere [hundene] sloge gjerne en fjerding ud