Det Norske Akademis Ordbok

streifer

streifer 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; streiferen, streifere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
streiferen
ubestemt form flertall
streifere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stræi`fər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av streife med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som streifer (omkring)
; omstreifer
SITAT
  • [Gauguin og Van Gogh] var streifere – de levde utenfor sivilisasjonen
     (Vårt Land 20.05.2014/29)
2 
zoologi
 streifdyr
SITAT
  • både fastboende ulv og streifere blir skutt ned for fote
     (Oppland Arbeiderblad 12.05.2014/22)