Det Norske Akademis Ordbok

fjerding

fjerding 
substantiv
BØYNINGen; fjerdingen, fjerdinger
UTTALE[fjæ:`riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt fjórðungr, grunnbetydning 'fjerdedel', avledet av fjórir 'fire'; tilsvarer fire
BETYDNING OG BRUK
1 
eldre mål- og vektenheter
1.1 
¼ skålpund (125 g)
1.2 
¼ tønne (34,7 liter)
 | jf. kvarter og fjerdingkar
1.3 
¼ mil (i eldre tid 2,8 km, senere 2,5 km)
SITATER
  • [veien] er tung, men den er blot en fjerding lang
     (Bernhard Herre En Jægers Erindringer 6 1850)
  • klosteret ligger en fjerding borte omgitt av en høy mur
     (Ove Røsbak Margrete, Nordens dronning 50 2002)
1.4 
fjerdepart av et slaktet dyr
 | jf. bakfjerding, forfjerding, lammefjerding
2 
om forhold i norrøn tid
 administrativt distrikt
SITAT
3 
om eldre forhold
 tinglag, distrikt (som før var en fjerdedel av et større herred eller prestegjeld)
; grend
SITATER
  • han maatte næsten være fra denne fjerdingen
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger III 119)
  • bornertheden [formaar ikke] at løfte hovedet opover fjerdingen
     (Arne Garborg Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse 152 1877)
     | de snevre, lokale forhold
  • den gang de levde op, sad der ikke som nu en doktor i hver fjerding færdig til at kurere ve og værk med alt det nymodens skvalp og skvip, de gav folk at tylle i sig
     (Regine Normann Krabvaag 128 1905)
UTTRYKK
en finn fra hver fjerding
overført
 | se finn
4 
om eldre forhold
 fjerdedel av en by
 | jf. kvartal