Det Norske Akademis Ordbok

kiastisk

kiastisk 
adjektiv
BØYNINGkiastisk
UTTALE[çi-a´stisk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter gresk khiastos 'krysset', jf. kiasme og suffikset -isk
BETYDNING OG BRUK
1 
litteraturvitenskap, retorikk, kunsthistorie
 som hører til, er typisk for, har karakter av en kiasme
SITATER
  • den kiastiske ordstillingen som innrammer alle tre strofene (Jesus lever, Graven brast / Graven brast og Jesus lever)
     (Willy Dahl Perspektiver 38 1968)
  • i en studie over Johannes' Åpenbarings arkitektonikk [har jeg] utarbeidet en chiastisk sentrert struktur … for dette verk
     (Egil A. Wyller Johannes II 142 1997)
UTTRYKK
kiastisk rim
metrikk
 rim som omslutter andre rim, f.eks. slik at første og tredje, annet (annen) og fjerde vers (verslinje) rimer
 | jf. omslutte (omsluttende rim)
2 
kunsthistorie, i maleri eller skulptur
 komposisjonsskjema med kryssende figurer eller kryssende hovedlinjer