omkomme
verb
MODERAT BOKMÅLomkom, omkommet 
preteritum
omkom
perfektum partisipp
omkommet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å´mkåmə]
ETYMOLOGI
etter tysk umkommen, opprinnelig ums Leben kommen 'miste livet'; jf. middelnedertysk ummekomen; se også omkommen
BETYDNING OG BRUK
1
dø ved ulykke eller annen ytre omstendighet
; miste livet
EKSEMPLER
-
hele mannskapet omkom ved forliset
-
omkomme i en brann, en trafikkulykke
-
omkomme av sult
SITATER
-
«Far av sted!» sa Jesus, og de [onde åndene] fór ut av mennene og inn i grisene. Da satte hele flokken utfor stupet og ned i sjøen og omkom i vannet(Matt 8,32 (2011-oversettelsen))
-
alle de, som gribe til sverd, skulle omkomme ved sverd(Matt 26,52 eldre oversettelse; 2011: skal falle for sverd)
-
mange hedninger omkom i ilden
-
selv om inuittene var svært dyktige padlere omkom likevel mange i bølgene under jakt(Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
1.1
som s-verb
omkommes
litterært
; omkomme
SITAT
-
gik det nu an at lade Peder Nyeberg og hans kone og barn omkommes af vasvelling og grød af barkemel og ludet rensdyrmose?
2
foreldet, bibelspråk
drepe
; ombringe
SITATER
-
omkomme alle jøderne(Est 3,13 eldre oversettelse; 2011: utrydde, drepe og gjøre ende på alle jøder)
-
[paven] omkom nogle statholdere med forræderie