Det Norske Akademis Ordbok

omkommen

omkommen 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLomkomment, omkomne
nøytrum
omkomment
flertall
omkomne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å´mkåmən]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av omkomme
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 hjelpeløs
; bortkommen
; tafatt
SITATER
  • hun var ikke lenger så omkommen og undseelig som før i tiden
     (Jens Hagerup Juvi 54 1928)
  • nei hvad tror vi! sa de. Vi er saa omkommen, vi vet ingen ting
     (Knut Hamsun August II 58 1930)
2 
i flertall
 
omkomne
 substantivert
 personer som er omkommet
EKSEMPEL
  • det var mange omkomne og skadede i togulykken
SITAT
  • at en av fem omkomne … var nordmann sikret førstesideoppslag i Dagbladet
     (Hans Olav Lahlum Katalysatormordet LBK 2012)