Det Norske Akademis Ordbok

okkultist

okkultist 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; okkultisten, okkultister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
okkultisten
ubestemt form flertall
okkultister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åkulti´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk occultiste eller tysk Okkultist; jf. okkult, okkultisme og -ist
BETYDNING OG BRUK
person som driver med eller er tilhenger av okkultisme
 | jf. magiker
SITAT
  • Sverre var omtrent like helhjertet som okkultist og satanist som han var som AKPer
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 136 1997)