Det Norske Akademis Ordbok

okkultisme

okkultisme 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; okkultismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
okkultismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åkulti´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av okkult med suffikset -isme; jf. fransk occultisme og tysk Okkultismus
BETYDNING OG BRUK
(fellesbetegnelse for) okkulte vitenskaper
; åndsretning preget av interesse for og tro på okkulte fenomener
 | jf. magi
SITATER
  • okkultismen blomstrer bak en kvasividenskapelig og halvreligiøs maske
     (Stein Ståle Åndemasken 6 1943)
  • mystikere og okkultisme
     (Gunnar Staalesen Vikingskattens voktere 187 1994)
  • noen kastet seg [i mellomkrigstiden] på okkultisme og spiritisme, datidens «new age»
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 110 1997)
  • selvutvikling, uforpliktende åndelighet og modernisert okkultisme går hånd i hånd
     (Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)