ofring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ofringen, ofringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ofringen
ubestemt form flertall
ofringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[å`friŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å ofre(s)
2
religion, religionshistorie
handling, seremoni hvor det gjøres et offer til en guddom
| jf. offer
SITATER
-
det meste [av kjøttet] går til ofringerne
-
å kalle på maktene med ofringer til dem var ikke den eneste form for gudsdyrkelse
-
en ofring til en eller annen hedensk gud