Det Norske Akademis Ordbok

odler

odler 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; odleren, odlere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
odleren
ubestemt form flertall
odlere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[o:`dlər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av odle med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som krever, hevder odelsrett (på gård)
; odelserverver
SITAT
  • odelsretten hevdes … til fordel for eieren selv, som kalles odler, og eierens etterkommere
     (Nationen 30.06.2014/18)
2 
dyrker
 | jf. odle