Det Norske Akademis Ordbok

dyrker

dyrker 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; dyrkeren, dyrkere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dyrkeren
ubestemt form flertall
dyrkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dy`rkər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av dyrke med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som dyrker, tilber (en gud e.l.)
 | jf. avgudsdyrker, åsadyrker
SITAT
  • ingen afgud paa jorden har flere og ivrigere dyrkere [enn brennevinsflasken]
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 105)
1.1 
overført
 person som dyrker (en vitenskap, en kunst, en anskuelse e.l.)
 | jf. vitenskapsdyrker, skjønnhetsdyrker; jf. også bokstavdyrker
EKSEMPEL
  • en ivrig dyrker av kammermusikk
SITATER
  • snobbismens dyrkere har variert svært i antall
     (A-magasinet 21.06.1928/12)
  • lokalhistoriens dyrkere
     (Morgenbladet 1930/262/1/1)
  • sønnen ble en analytiker og en dyrker av den rene forstand
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)
2 
person som dyrker (jorden)
 | især i sammensetninger jf. jorddyrker, hagedyrker
2.1 
person som dyrker (en nyttevekst e.l.)
 | jf. korndyrker, fruktdyrker, østersdyrker
SITAT
  • [NN] er også kornbonde, og dyrker av ringerikspoteten
     (Romerikes Blad 02.08.2014/6)