Det Norske Akademis Ordbok

odle

odle 
verb
BØYNINGodlet, odlet, odling
UTTALE[o:`dlə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. norrønt ǫðlast 'få, vinne til eiendom', til odel; i denne betydningen etter svensk odla 'bearbeide, kultivere (udyrket mark) med tanke på jordbruk'
BETYDNING OG BRUK
1 
få odelsrett til
; eie (en gård) så lenge at man får odelsrett (til den)
EKSEMPEL
  • odle en gård
1.1 
legge under seg
SITAT
  • kongerne odlede kloden med alt hvad den bærer, med trællen, der gaaer, og træet paa roden!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 570)
1.2 
poetisk
 gi odelsrett til
SITATER
  • det hele folk, hvem Gud odlede land og hav fra Lindesnæs … og til Nordcap
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 29)
  • [du] vinker til arnen, dit odlede afkom
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 4)
2 
dyrke
; beplante
SITAT
  • hvem pløjer ødemarken brak, når der er odlet land at finde?
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 58)
2.1 
dyrke (frem)
; drive
 | jf. drive frem
SITATER
  • grønnsaker og bær odlet på våre breddegrader
     (Morgenbladet 1937/15/1/6)
  • overført
     
    Kasparovs utvilsomme talent ble odlet fram i en talentfabrikk … systematisk foredlet i en kultur der sjakken ble holdt høyt i hevd
     (Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
  • overført
     
    jeg spurte og grov likevel, odlet fram historier og kunne ikke la være å bli smittet av energien deres
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)