Det Norske Akademis Ordbok

odelsrett

odelsrett 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av odel og rett
BETYDNING OG BRUK
1 
gjenkjøpsrett til jordeiendom som begynner når eiendommen har vært i en slekts eie i 20 år og opphører 2 år etter at den er solgt
; rett som medlemmer av en slekt har til jord som er eller har vært i slektens eie
SITATER
  • hvis han [dvs. den pengelense] kan skaffe penger, har han rett til å innløse odelen sin, selv om andre som var nærmest i odelsrett etter ham, har innløst den
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 106 2024)
  • odels- og aasædes-retten, som vistnok har bevaret adskilligt jordegods fra at falde i [danske adelsmenns] hænder
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,4 186)
  • etter den nye loven, går odelsretten etter alder, uansett kjønn
     (Opdalingen 13.12.1974/4)
  • i 1940 sa Haaken Christian Mathiesen, eldste sønn av Christian Pierre, fra seg odelsretten [til Linderud]
     (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)
  • langt de fleste nordmenn var bønder [i middelalderen]. En mindre del av dem eide den jorda de drev. Disse selveierne sto høyest i bondesamfunnet, særlig hvis de også hadde odelsrett til jorda
     (Jørgen Eliassen et al. Tidslinjer 1 + 2 144 2011)
2 
fellesbetegnelse for rettsregler som gjelder odelsrett
SITAT
  • er ikke helt stø i odelsrett og arverett og sånn, men …
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
3 
fødselsrett
; arverett
SITAT
  • jernbyrden har godtgjort min [dvs. Håkons] odelsret til riget
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 14 1872)
4 
overført
 hevdet rettslig adgang
SITAT
  • til norsk natur og trivselsgoder har vi alle odelsrett
     (Arbeider-Avisa 1969/204/9/3)