Det Norske Akademis Ordbok

odelsrett

odelsrett 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av odel og rett
BETYDNING OG BRUK
gjenkjøpsrett til jordeiendom som begynner når eiendommen har vært i en slekts eie i 20 år og opphører 2 år etter at den er solgt
; rett som medlemmer av en slekt har til jord som er eller har vært i slektens eie
SITATER
  • hvis han [dvs. den pengelense] kan skaffe penger, har han rett til å innløse odelen sin, selv om andre som var nærmest i odelsrett etter ham, har innløst den
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 106 2024)
  • odels- og aasædes-retten, som vistnok har bevaret adskilligt jordegods fra at falde i [danske adelsmenns] hænder
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,4 186)
  • i 1940 sa Haaken Christian Mathiesen, eldste sønn av Christian Pierre, fra seg odelsretten [til Linderud]
     (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)
fellesbetegnelse for rettsregler som gjelder odelsrett
SITAT
  • er ikke helt stø i odelsrett og arverett og sånn, men …
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
fødselsrett
; arverett
SITAT
  • jernbyrden har godtgjort min [dvs. Håkons] odelsret til riget
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 14 1872)
overført
 hevdet rettslig adgang
SITAT
  • til norsk natur og trivselsgoder har vi alle odelsrett
     (Arbeider-Avisa 1969/204/9/3)