Det Norske Akademis Ordbok

odelsrett

odelsrett 
substantiv
ETYMOLOGI
sammensatt av odel og rett
BETYDNING OG BRUK
gjenkjøpsrett til jordeiendom som begynner når eiendommen har vært i en slekts eie i 20 år og opphører 2 år etter at den er solgt
; rett som medlemmer av en slekt har til jord som er eller har vært i slektens eie
SITATER
  • hvis han [dvs. den pengelense] kan skaffe penger, har han rett til å innløse odelen sin, selv om andre som var nærmest i odelsrett etter ham, har innløst den
     (Jo Rune Ugulen Kristiansen (oversetter) Magnus Lagabøtes landslov 106 2024)
  • odels- og aasædes-retten, som vistnok har bevaret adskilligt jordegods fra at falde i [danske adelsmenns] hænder
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,4 186)
  • i 1940 sa Haaken Christian Mathiesen, eldste sønn av Christian Pierre, fra seg odelsretten [til Linderud]
     (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)
fellesbetegnelse for rettsregler som gjelder odelsrett
SITAT
  • er ikke helt stø i odelsrett og arverett og sånn, men …
     (Anne B. Ragde Berlinerpoplene LBK 2004)
fødselsrett
; arverett
SITAT
  • jernbyrden har godtgjort min [dvs. Håkons] odelsret til riget
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 14 1872)
overført
 hevdet rettslig adgang
SITAT
  • til norsk natur og trivselsgoder har vi alle odelsrett
     (Arbeider-Avisa 1969/204/9/3)