Det Norske Akademis Ordbok

observator

observator 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; observatoren, observatorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
observatoren
ubestemt form flertall
observatorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åpserva:´tor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin observator; jf. observere og suffikset -ator
BETYDNING OG BRUK
1 
person som utfører en observasjoner
; iakttager
 | jf. observatør
2 
person i vitenskapelig stilling ved et astronomisk observatorium