observatorium
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; observatoriet, observatorier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
observatoriet
ubestemt form flertall
observatorier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åpsærvato:´rium]
ETYMOLOGI
fra nylatin observatorium, jf. observator, til latin til observare 'observere' jf. tysk Observatorium, suffikset -ium
BETYDNING OG BRUK
sted, byggverk hvor det foretas (astronomiske, meteorologiske,
geofysiske) observasjoner
| jf. solobservatorium, romobservatorium
SITAT
-
for å finne en løsning på lengdegradsproblemet hadde Louis XIV stimulert [til] opprettelsen av et astronomisk observatorium i Paris(Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)