Det Norske Akademis Ordbok

observere

observere 
verb
BØYNINGobserverte, observert, observering
UTTALE[åpserve:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk observer, tysk observieren, fra latin observare
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 overholde
; rette seg etter
EKSEMPEL
  • observere en regel
2 
følge oppmerksomt med øynene
; rette oppmerksomheten mot
; holde utkikk med
EKSEMPLER
  • observere et skip gjennom kikkert
  • den ettersøkte ble observert på vei til jernbanestasjonen
  • du er observert!
SITATER
  • observere postbaadens ankomst
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 61 1865)
  • spanerne observerer og samler informasjon til etterforskerne
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)
2.1 
sjøfart
 bestemme beliggenheten av (noe) gjennom observasjoner
EKSEMPEL
  • observert plass
UTTRYKK
observert bredde/lengde
bredde, lengde som et fartøy befinner seg på, bestemt ved hjelp av observasjon(er)
2.2 
ta observasjon(er)
; foreta (vitenskapelige) undersøkelser
; granske, studere kritisk
SITATER
  • [vi stoppet] for at observere
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 233 1903)
  • observerende astronomi
     (Aftenposten 1937/235/1/1)
2.3 
medisin
 ha person under observasjon
; overvåke noens adferd, sykdomsutvikling (for å avgjøre hva slags behandling vedkommende bør få)
3 
legge merke til
; bli oppmerksom på
; se
SITATER
  • gæring er her, det er sikkert, det observeres uden kikkert
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 195)
  • så du observerer forvandlingen?
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 186 1886)
  • dyr og fugle og skog og fjæld som han havde observeret af sig selv
     (Knut Hamsun Rosa 258 1908)
  • en kveld de hadde ligget sammen, syntes Erling Fall plutselig at han hadde observert en ulidelig kjedsomhet i ansiktsuttrykket hennes
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)