Det Norske Akademis Ordbok

obligat

obligat 
adjektiv
BØYNINGobligat
UTTALE[åbliga:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk obligat; fra latin obligatus 'bundet, forpliktet', perfektum partisipp av obligare; se obligere
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 forskriftsmessig
 | jf. konvensjonell, banal
EKSEMPEL
  • obligat seremoniell
SITATER
  • [de offisielle delegasjoner] skal holde op med å legge den obligate krans på den ukjente soldats grav
     (Dagbladet 1930/251/1/2)
  • [individer som gir] anstød ved deres obligate fremtræden
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 141)
  • de obligate høflighetsfraser var utvekslet
     (Alf B. Bryn Peter van Heeren tar skeen i den anden haand 26 1924)
  • en hellig søndag, da den gamle og hans protegé hadde spist den obligate oksestek sammen
     (Øvre Richter Frich Journalisten og filmstjernen 38 1929)
  • Hansteen dro etter det obligate besøk ved Rjukan fra Tinn til Numedal
     (Wilhelm Munthe Boknåm 339 1943)
  • [vår journalist] har måttet gå uten å oppnå det obligate fødselsdagsintervju [med jubilanten Munch]
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 427 1996)
     | fra artikkel i Aftenposten desember 1923
2 
musikk, om instrumentalstemme
 akkompagnerende, men selvstendig
; som ikke kan utelates
EKSEMPEL
  • en sopranarie med obligat fløyte
SITATER
  • [NN] spilte obligat fiolin i Regers «Maria Wiegenlied»
     (Nationen 1931/209/4/3)
  • [Ole Bull] havde componeret et musikalsk umuligt chor med obligat obo og famos orchesterkattemusik til
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 127)
  • Lester Young begynner å spille obligat med lyse lette saksofontoner av perlemor
     (Olav Angell Oslo ved midnatt 67 1997)
     | i «Me, myself and I» med Billie Holiday