obligere
verb
MODERAT BOKMÅLobligerte, obligert, obligering 
preteritum
obligerte
perfektum partisipp
obligert
verbalsubstantiv
obligering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åblige:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin obligare 'binde, forplikte ved ed'; jf. tysk obligieren, fransk obliger
BETYDNING OG BRUK
sjelden