konvensjonell
adjektiv
UTTALE[kånvenʃone´l:]
ETYMOLOGI
fra fransk conventionnel, av latin conventionalis,
avledet av convenire, grunnbetydning 'komme sammen'; jf. konvensjon
BETYDNING OG BRUK
1
som stemmer med vanlig oppfatning, skikk og bruk
; tradisjonsbundet
; ordinær
SITATER
-
det konvensjonelle lite avvekslende orkestersurr(Nationen 1934/269/3/7)
-
de konvensjonelle skranker faller og hjertene aapner sig i fortrolighet(Nationen 1934/252/3/4)
-
hans tanker fulgte konvensjonelle tankebaner
UTTRYKK
konvensjonell krig
krig som kjempes uten atomvåpen
konvensjonelle våpen
våpen som ikke omfatter ABC-våpen
konvensjonell visdom
(etter engelsk conventional
wisdom)
alminnelig (akseptert) oppfatning
-
fordømmelsen av Münchenforliket, som la Tsjekkoslovakia åpent for Hitler, er konvensjonell visdom i vår tid(Aftenposten 30.04.1988/3)
-
konvensjonell visdom sier at bønder er mest opptatt av sin egen lommebok(A-magasinet 28.12.1991/30)
1.1
tradisjonell
| til forskjell fra økologisk, alternativ
EKSEMPLER
-
konvensjonelt landbruk
-
konvensjonell medisin
SITAT
-
i Norge er det ikke «comme il faut» å kjøpe eller dyrke økologisk. Bare se på kongehuset – det driver konvensjonelt både på Bygdøy og Skaugum(Aftenposten 22.02.2000/56)
2
om person
upersonlig
; formell
; kjedelig
SITATER
-
hun [er] i al stilhed conventionel, konservativ, korrekt
-
svigermor ville være det motsatte av konvensjonell, gjerne litt bohemeaktig … med store smykker og flagrende gevanter