næring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; næringen, næringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
næringen
ubestemt form flertall
næringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[næ:`riŋ]
ETYMOLOGI
fra nedertysk nehrung 'smalt nes'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
stor, bratt bergvegg (på et nes) ut mot sjøen
; trang kløft mellom fjellvegger ved sjøen
SITAT
-
damprøiken drev utom næringen og forsvandt