Det Norske Akademis Ordbok

næring

Likt stavede oppslagsord
næring 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; næringen, næringer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
næringen
ubestemt form flertall
næringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[næ:`riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til nære, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å (liv)nære(s)
EKSEMPEL
  • næring av spedbarn
SITATER
  • overført
     
    til forstandens bedre næring, fik min dame sin belæring nogle aar i Kjøbenhavn
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 133)
  • overført
     
    kæmp for dit higende indres næring
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 21)
2 
føde, mat (især med tanke på det som holder livsprosessen i gang)
EKSEMPEL
  • ta til seg næring
SITATER
  • ligets hverv kun er at give næring til en nylagt sæd
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 254)
  • overført
     
    hele vort opblomstrende samfundsliv suger sin næring af en løgn!
     (Henrik Ibsen En folkefiende 81 1882)
  • [fruen behøvde] næsten ingen næring
     (Alexander L. Kielland Fortuna 216 1884)
  • fra jorden og indsjøen hentet de sin næring
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 154 1919)
  • den mann kunne holdt på å mase og organisere og pirke en hel uke i trekk … uten å behøve å ta til seg næring eller sove en times søvn
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 153 1954)
  • overført
     
    hun kunne ikke hente kraft og næring fra noen frigjørende kvinneideologi
     (Dag Solstad Roman 1987 121 1987)
  • han kan nesten ikke ta til seg næring og kommer til å dø av sult
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch LBK 1996)
  • en pasient … som er i akutt mangel på næring
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
UTTRYKK
gi næring til
overført
 holde i live
; stimulere
; nære
  • gi’ næring til alskens mistanke og folkesnak
     (Henrik Ibsen Vildanden 30 1884)
  • den kolossale publikumstilslutningen på en vanlig hverdags formiddag … ga ny næring til nervøsiteten
     (Hjalmar Andersen Siste runde 93 1952)
  • noe i blikket hennes ga næring til rykter om hva som kunne ha skjedd hver gang en svett og rødkinnet gutt kom senere ut fra gymnastikkbygget enn alle andre
     (Tove Nilsen Kreta-døgn LBK 2003)
2.1 
stoff i mat som er verdifullt for organismen
EKSEMPEL
  • det er lite næring i sopp
SITATER
  • innmaten hadde mye næring i seg
     (Vibeke Løkkeberg Brev til himmelen LBK 2004)
  • denne grønne toårige urten er full av næring og fortjener en større plass i matlagingen
     (Gunn Helene Arsky Spis deg ung LBK 2010)
3 
noe som gir utkomme
; næringsvei
; bransje
; levevei
; erverv
 | jf. næringsliv
EKSEMPEL
  • tjenesteytende næringer
SITATER
  • [fisk og fiskeri] havde været hans fødebys næring og bedrift
     (Bernt Lie Mot Overmagt 79 1907)
  • handel og skipsfart … hadde vært de viktigste næringer utenom jordbruket
     (Ingrid Semmingsen En verdensmakt blir til 125–126 1972)
  • ladestedene … var avhengig av én næring, for det meste var de utskipingshavner for de eksportprodukter Norge hadde
     (Dag Solstad Roman 1987 17 1987)
  • professorens fagfelt gjaldt konkurranseutsatte næringer generelt, ikke bokbransjen konkret
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
UTTRYKK
gå noen i næringen
konkurrere med noen (i det som vedkommende har som viktigste levevei eller gjøremål)
  • [han handler] også med korn og går mig på den skammeligste vis i næringen
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 297 1873)
  • veverlaugene besto av menn, og … fra tid til annen klaget [de] over at kvinnene gikk dem i næringen med å veve for andre
     (Kristofer Visted og Hilmar Stigum Vår gamle bondekultur I 306 1951)
  • overført
     
    at vi gikk Gud i næringen, var jo sant nok, det gjør enhver som søker kunnskap og stiller seg spørsmål som går ut over tidens gjengse forestillinger
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd 12 1999)