Det Norske Akademis Ordbok

erverv

erverv 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; ervervet, erverv
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
ervervet
ubestemt form flertall
erverv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[æ:`rværv], [ærvæ´rv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til erverve; jf. tysk Erwerb
BETYDNING OG BRUK
1 
virksomhet, arbeid som gir inntekt
; arbeid
; levevei
EKSEMPEL
  • være uten erverv
SITATER
  • [E.T.A. Hoffmann] maatte skabe sig et erhverv af musiken
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 23)
  • jeg hadde jo drømt om at han skulle komme til å ernære seg ved hederlig erverv
     (Einar Rose Rose-boka 17 1941)
  • borgere som ikke bryr seg om kunst, men er opptatt av erverv og næring, «det praktiske liv»
     (Dag Østerberg Brahms LBK 2003)
1.1 
en(hver) av de typer virksomhet som de yrkesaktive i et samfunn er beskjeftiget i
; ervervsgren
; næringsgren
EKSEMPLER
  • inndele befolkningen etter erverv
  • håndverk, handel og andre erverv
SITAT
2 
anskaffelse
EKSEMPEL
  • erverv av aksjer, rettigheter, formuesgjenstander
SITAT
  • konsesjonsloven bestemmer at alle erverv av fast eiendom er konsesjonspliktig [så sant ikke …]
     (roros.kommune.no 06.03.2011)