nærfrende substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI etter norrønt náfrændi; første ledd ná-, til nær; jf. nabo BETYDNING OG BRUK arkaiserende nær frende, slektning SITAT Erlends eneste nærfrende (Sigrid Undset Husfrue 421 1921)
