Det Norske Akademis Ordbok

norden

Likt stavede oppslagsord
norden 
substantiv
UTTALE[no:`r(ə)n], i denne betydningen [no´r-d(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. dansk norden, fra (eller påvirket av) middelnedertysk norden, tysk Norden, tilsvarer gammelhøytysk nordan, substantivering av adverbet nordana; se norden (adverb); i denne betydningen oppfattet som bestemt form av nord
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet, poetisk
 nord
SITATER
2 
i bestemt form, med stor forbokstav
2.1 
som tilnærmet egennavn
 | jf. syden, vesten og østen
EKSEMPEL
  • Sydens varme og Nordens kulde
SITAT
  • jeg lengter ofte mot Syden, mot et ubestemt varmt land hvor ingen angår meg, og jeg angår ingen. Men Susanne og Tryggve og jeg, vi hører hjemme i Norden
     (Aksel Sandemose Det svundne er en drøm 166 1946)
2.2 
som egennavn for å betegne Danmark, Finland, Færøyene, Island, Norge og Sverige
EKSEMPEL
  • et samlet Norden vil stå sterkt
SITATER
  • [Aksel Sandemose] får det for seg at hele det litterære Stockholm – ja, hele Sverige, hele Skandinavia, hele Norden – regner ham for å være ferdig som forfatter
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante 250 1988)
  • denne [klassiske] enhetskulturen, som er så fremmed for oss i dag, ble i 1600-tallets Norden koplet til protestantismen
     (Hanne Lauvstad Helicons Bierge og Helgelands schiær 92 2005)