Det Norske Akademis Ordbok

østen

Likt stavede oppslagsord
østen 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ø´st(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
substantivering av østen (adverb), påvirket av middelnedertysk; oppfattet som bestemt form av øst
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 østlige del, kant av himmelen
 | jf. øst
SITATER
  • dagen, der springer fra østen med blinkende guldhjelm
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 27)
  • du slog mit øje som en glands i østen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 31)
  • [månen] fuld i østen rinder
     (Henrik Ibsen Catilina 95 1875)
2 
især brukt som egennavn
 østlige del av verden (sett fra Vest-Europa eller Amerika)
; Asia
 | jf. norden, syden og vesten
SITATER
  • kongene fra Østen
     (Åp 16,12)
  • mod østen stirre I [svenskene] med frygt tilbage
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 34)
  • poetisk, sjelden
     
    Østen har forstødt sin sanger! Vesten har orangutanger!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 182)
     | om Europa (eller Norge) sett i forhold til Amerika
  • jeg har akkurat importert et lite parti stilmøbler fra østen
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
  • Tom trodde ikke døyten på myten om østens mystikk
     (Ola Bauer Magenta LBK 1997)
UTTRYKK
Det nære østen
Midtøsten
Det fjerne østen
Øst-Asia