Det Norske Akademis Ordbok

neiing

neiing 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; neiingen, neiinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
neiingen
ubestemt form flertall
neiinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[næi`iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til neie, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å neie (også om den enkelte gang)
 | til forskjell fra bukk; jf. også kniks
EKSEMPEL
  • øve på neiing for kongen
SITATER