Det Norske Akademis Ordbok

nasjonalist

nasjonalist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; nasjonalisten, nasjonalister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nasjonalisten
ubestemt form flertall
nasjonalister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[naʃonali´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk nationaliste, avledet av nationalisme, se nasjonalisme; jf. suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
1 
tilhenger av en etnisk gruppes nasjonale selvstendighetspolitikk
EKSEMPLER
  • tibetanske nasjonalister
  • kurdiske nasjonalister
SITAT
  • i håp om å riste av seg britene allierte de burmesiske nasjonalistene seg med det militaristiske Japan, og tidlig på 1940-tallet ble britene drevet ut
     (Torbjørn Færøvik Buddhas barn LBK 2006)
2 
tilhenger av en sterkt selvhevdende nasjonal politikk, av nasjonalisme
 | jf. sjåvinist
SITAT