Det Norske Akademis Ordbok

nasjonalisme

nasjonalisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; nasjonalismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
nasjonalismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[naʃonali´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk nationalisme, avledet av national, se nasjonal; jf. -isme
BETYDNING OG BRUK
1 
en etnisk gruppes (nasjonale) selvstendighetspolitikk eller -ideologi
EKSEMPEL
  • tibetansk nasjonalisme
SITATER
  • den gryende palestinske nasjonalismen
     (Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
  • den ideologien [på 1800-tallet] som skulle få størst betydning for Europa, var nasjonalismen. Den førte til at ideen om nasjonalstaten vokste fram
     (Hege Faust et al. Grunnbok i historie 207 2021)
2 
politisk ideologi eller synsmåte som sterkt (og ensidig) hevder verdien av det nasjonale
 | til forskjell fra internasjonalisme; jf. sjåvinisme
SITATER
  • noen mente at de burde dra i [vinter]krigen, andre mente at det var borgerlig nasjonalisme å tenke sånn
     (Dag Solstad Svik 172 1977)
  • [Fridtjof Nansen] argumenterte mot aggressiv og ekspansiv nasjonalisme
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)