Det Norske Akademis Ordbok

april

april 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apri:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin (mensis) Aprilis 'april (måned)' (Aprilis adjektiv), av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
(navn på) årets fjerde måned
SITATER
  • det er min himmels foraarsveir, dens vaarfrembrud – snart kold snart varm, min saligheds april
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 318)
  • jeg vælger mig april, fordi den stormer, fejer
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 157)
  • paret de seg på sankthanskvelden ville ungen komme i april året etter
     (Tore Stubberud Råtten sol LBK 2008)
UTTRYKK
narre (noen) april
(skikken å) narre noen med en usann historie 1. april
  • «Å narre april» er enda i full blomstring overalt i Europa
     (A-magasinet 01.04.1933/8 Kristofer Visted)
gå april
bli aprilsnarr, bli holdt for narr
  • til Jerusalem, han? La være at gaa april, unge mand
     (Knut Hamsun Rosa 143 1908)