Det Norske Akademis Ordbok

møl

møl 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; mølet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
mølet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mø:L]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
uttaleform av dialektalt mol, trolig variantform til mole
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt, kollektivt
 smått, fint, oppsmuldret avfall av ved
 | jf. mel
1.1 
fint støv
1.2 
om eldre forhold
 torske- og seihoder som ble kokt i stykker og blandet med oppvarmet vann og deretter brukt som krøtterfôr
SITAT
  • møel
     (Søren Christian Sommerfelt Physisk-oeconomisk beskrivelse over Saltdalen i Nordlandene 132 1827)
2 
muntlig
 noe verdiløst
; rask
; skrap
; tøv
SITATER
  • kommersielt møl med pengespekulasjon for øyet
     (Dagbladet 1972/2/10/5)
  • høre på det jævla mølet til fars såkalte venner, alkoholiserte og bornerte
     (Ebba Haslund Bare et lite sammenbrudd 34 1975)
  • jeg følte meg utblåst. Alt var bare møl
     (Lars Saabye Christensen Jokeren 146 1981)
  • om du bare slutter å skrive det mølet du driver med
     (Knut Faldbakken Bryllupsreisen 226 1982)
  • hun derre dåsa var jaggu meg det verste mølet jeg noen gang har opplevd
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
  • en ting var å gi sånne oppgaver, enda verre var det å rette alt mølet hun fikk inn
     (Klaus Hagerup Høyere enn himmelen 25 1990)
  • hvor lett ville det ikke være å lage en ustyrtelig morsom parodi på dette mølet
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 99 2021)