Det Norske Akademis Ordbok

må

Likt stavede oppslagsord
må 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmår, mådde, mådd
presens
mår
preteritum
mådde
perfektum partisipp
mådd
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[må:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. svensk må, beslektet med norrønt mega; jf. måtte
BETYDNING OG BRUK
1 
arkaiserende
 evne
; formå
SITAT
  • jeg maar ikke meget
     (Sigrid Undset Korset 230 1922)
2 
foreldet eller arkaiserende, i forbindelse med adverb
 være, befinne seg i en bestemt (helse)tilstand
SITAT
    UTTRYKK
    må vel
    befinne seg vel
    ; ha det godt
    • hvad kvartetten angaar, saa mår den vel
       (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 160)
    • arkaiserende
       
      jeg kan leve og maa vel, endda de stænger dørene for mig
       (Sigrid Undset Kransen 64 1920)
    må ille
     (etter svensk må illa 'være uvel, kvalm')
    dialektalt, overført
     føle seg uvel
    ; føle seg frastøtt
    • enkelte har mått ille av hans bygdepatriotisme
       (Magne Skjæraasen En elsker i verden 115 1972)