musing - Det Norske Akademis ordbok

musing

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; musingen, musinger

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

musingen

ubestemt form flertall

musinger

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[mu:`siŋ]

ETYMOLOGI

verbalsubstantiv til muse, avledet med suffikset -ing

BETYDNING OG BRUK

sjøfart

det å muse

sjøfart

bendsel, surring lagt over krok eller hake for å hindre at den huker seg ut

EKSEMPEL