musing substantiv BØYNINGen; musingen, musinger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall musingen ubestemt form flertall musinger UTTALE[mu:`siŋ] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til muse, avledet med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK 1 sjøfart det å muse 2 sjøfart bendsel, surring lagt over krok eller hake for å hindre at den huker seg ut EKSEMPEL legge en musing på kroken
