Det Norske Akademis Ordbok

musing

musing 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; musingen, musinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
musingen
ubestemt form flertall
musinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mu:`siŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til muse, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
sjøfart
 det å muse
2 
sjøfart
 bendsel, surring lagt over krok eller hake for å hindre at den huker seg ut
EKSEMPEL
  • legge en musing på kroken