Det Norske Akademis Ordbok

muse

Likt stavede oppslagsord
muse 
substantiv
BØYNINGen; musen, muser
UTTALE[mu:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Muse, fra fransk muse, av latin musa, fra gresk mousa
BETYDNING OG BRUK
1 
mytologi
 gudinne for en vitenskap eller kunstart
EKSEMPLER
  • de ni muser
  • musenes yndling
2 
personifikasjon
 en (lyrisk) dikters inspirasjon og diktergave eller diktekunsten generelt
SITATER
  • i viisdoms haller, hvor musen træller for det kjære foder
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 156)
     | forskningen
  • da fyren var i Herrens navn forlovet, kom hele rimeriet straks påtvers, og siden den tid har hans muse sovet
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 143 1873)
  • inspirationen, mener debutanten paa to og tyve aar, er den bekvemme muse man paakalder naar man er seksten
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 19 1923)
  • i tyve lykkelige, unge aar har lyrens muse fyldt mit liv med sang
     (Herman Wildenvey Samlede Digte I 1)
  • hele relasjonsfeltet publikum – rapsode – dikter – muse – guddom utgjør … et magnetisk kraftfelt
     (Egil A. Wyller Platon II 182 1995)
  • en muses eksistensberettigelse er å være et speil for den store kunstneren
     (Linn Ullmann De urolige 222 2015)