Det Norske Akademis Ordbok

"motorisert kjøretøy"

19 treff

  • motordrosje

    substantiv motorisert kjøretøy brukt som drosje til forskjell fra hestedrosje ...
  • motorere

    verb ferdes, være på tur med motorisert kjøretøy eller fartøy ...
  • kjøreopplæring

    substantiv opplæring, veiledning i å kjøre motorisert kjøretøy ...
  • fjernlys

    substantiv frontlys på motorisert kjøretøy som er innstilt slik at det virker lengst mulig fremover til forskjell fra nærlys ...
  • goped

    substantiv motorisert kjøretøy som ligner en sparkesykkel ...
  • førerkort

    substantiv kort med anvisning for hvilken kvinne en mann skal føre til bords i et selskap, skriftlig tillatelse av offentlig myndighet som gir rett til å føre motorisert kj&...
  • fyllekjører

    substantiv person som kjører motorisert kjøretøy i beruset tilstand ...
  • kjørefil

    substantiv fil til å kjøre ((motorisert) kjøretøy) i ...
  • fyllekjøre

    verb kjøre (motorisert kjøretøy) i beruset tilstand jf. fyll ...
  • kjøreglede

    substantiv glede over å kjøre (motorisert kjøretøy) ...
  • parkeringsplass

    substantiv område til å parkere biler på, (avmerket) plass hvor en enkelt bil (eller annet motorisert kjøretøy) kan parkeres ...
  • kjøreforbud

    substantiv forbud (for motorfører eller motorisert kjøretøy) mot å kjøre(s) ...
  • fyllekjøring

    substantiv føring av motorisert kjøretøy eller fartøy i beruset tilstand, enkelt tilfelle av slik kjøring ...
  • tøffe

    verb være i gang, i fart, bevegelse med hørbar, taktfast lyd (tøff-tøff), bevege seg (jevnt og sikkert) reise, kjøre i motorisert kjøretøy ...
  • kjøreegenskap

    substantiv egenskap, kvalitet ved motorisert kjøretøy som gjør det mer eller mindre skikket til sitt bruk, persons kjøreevne ...
  • sjåfør

    substantiv fører av motorisert kjøretøy, særlig bil, buss jf. taxisjåfør, privatsjåfør, trailersjåfør ...
  • kjørbar

    adjektiv som kan kjøres på, som kan kjøres, som (ikke har promille og derfor) er i stand til å kjøre (motorisert kjøretøy) ...
  • start

    substantiv det å starte (under løp, renn e.l.), gjennomføring av eller deltagelse i løp, konkurranse jf. flying start, første, innledende del av periode eller f...
  • kjøre

    verb drive frem, styre (trekkdyr eller kjøretøy med trekkdyr spent foran), drive frem og styre, manøvrere ((motorisert) kjøretøy eller redskap), drive, s...

Viser treff 1 til 19 av 19 totalt