Det Norske Akademis Ordbok

fyllekjøre

fyllekjøre 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også fyllekjøring
BETYDNING OG BRUK
kjøre (motorisert kjøretøy) i beruset tilstand
 | jf. fyll
SITATER
  • [gutten] fyllekjørte i stjålet bil
     (Aftenposten 1961/571/9/3)
  • [mannen] fyllekjørte fem dager efter første soning
     (Aftenposten 1966/322/2/6)
  • [han] fyllekjørte utfor elvekanten i bil
     (Drammens Tidende 1967/292/1/5)
  • da festen var over, på morgenkvisten, fyllekjørte alle hjem
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 5 416 2010)