Det Norske Akademis Ordbok

kjørbar

kjørbar 
adjektiv
BØYNINGkjørbart
ETYMOLOGI
avledet av kjøre med suffikset -bar
BETYDNING OG BRUK
1 
om vei, underlag
 som kan kjøres på
; farbar
SITATER
  • [jeg ville] undersøge, om elven var kjørbar
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 110 1903)
  • en gammel skogsvei man hadde satt i kjørbar stand
     (Trond Davidsen Erkki Murole LBK 2000)
  • [veien] var den delvis dekket av snø, men ikke verre enn at den fremdeles var kjørbar
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • veien er steinsatt … og krever godt med snø for å bli kjørbar [for rattkjelker]
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
2 
om kjøretøy
 som kan kjøres
; som virker
SITATER
  • til tross for det ramponerte karosseriet, var bilen i kjørbar stand
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
  • [han] stiger opp på morens sykkel, som har ballongdekk og morkne lappesaker i en metallskuff under bagasjebrettet, men som er fullt kjørbar
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
3 
muntlig, om person
 som (ikke har promille og derfor) er i stand til å kjøre (motorisert kjøretøy)
SITAT
  • dagen etter at du har tatt deg noen glass, er det ikke alltid lett å vite om du er kjørbar
     (aftenposten.no 04.02.2011)