mos - Det Norske Akademis ordbok

mos

substantiv

MODERAT BOKMÅLen; mosen

genus

maskulinum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

mosen

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[mo:s]

ETYMOLOGI

fra middelnedertysk mos

BETYDNING OG BRUK

knust (og ofte spedd og/eller kokt) masse av en matvare eller av blandede matvarer, især av frukt eller grønnsak(er)

; stappe

| jf. potetmos, eplemos, lungemos

SITATER

maten kom, to solide tallerkner med kylling og en rislignende mos

(Ola Bauer Magenta 36 1997)
pommes fritesene brekker og pulveriseres til mos når jeg trykker dem ned i ketchupen

(Lars Ramslie Fatso LBK 2003)

overført, muntlig

masse som ligner eller minner om mos

; knust, grøtete masse

EKSEMPEL