Det Norske Akademis Ordbok

moralisme

moralisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; moralismen, moralismer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
moralismen
ubestemt form flertall
moralismer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[morali´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av moral med suffikset -isme; i denne betydningen trolig påvirket av aforisme
BETYDNING OG BRUK
1 
det å legge (overdreven) vekt på moral
; (overdrevent) sterk moralsk eller moraliserende holdning eller innstilling
SITATER
  • i 1894 forsvarer [Sigbjørn Obstfelder] naturalismen mot Christen Collins moralisme
     (Edvard Beyer Profiler og problemer 18 1966)
  • det Blixen oppfattet som en form for livsfornektende moralisme hos disse to danske forfatterne, frastøtte henne også hos … Sigrid Undset
     (Tone Selboe Karen Blixen 79 1999)
  • å påpeke at et flertall av oss har en livsførsel som ikke understøtter hverken klodens økosystemer eller «et godt liv» for etterfølgende generasjoner, handler om moral, ikke moralisme
     (Dag O. Hessen Natur 247–248 2008)
  • jeg [har] gjort mitt for å frikjenne Bjørnson fra beskyldninger om svulstig moralisme
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 313 2013)
  • verden er full av sentimentale moralister, og noe mer usmakelig enn sentimentalitet koblet til moralisme er det vanskelig å finne
     (Tove Nilsen Nordens elefanter og andre bekjente 7 2022)
2 
sjelden
 (streng) moralsk maksime eller læresetning
SITAT