aforisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; aforismen, aforismer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
aforismen
ubestemt form flertall
aforismer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[afori:´smə]
ETYMOLOGI
fra gresk aphorismos 'avgrensning; talemåte', avledet
av aphorizein 'avgrense', av ap-, apo- og horizein 'begrense'
BETYDNING OG BRUK
litterært
enkeltstående setning som kort og treffende uttrykker
en tanke
SITATER
-
han samler på alt fra aforismer til øreklips
-
ofte har Arnold Eidslotts aforismer en klar teologisk karakter(Kirke og Kultur 1994/447 Helge Nordahl)
-
aforismen hos Nietzsche er noe langt mer enn en meddelelsesform på grensen mellom kunst og vitenskap