monoftongere
verb
MODERAT BOKMÅLmonoftongerte, monoftongert, monoftongering 
preteritum
monoftongerte
perfektum partisipp
monoftongert
verbalsubstantiv
monoftongering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[monoftåŋge:´rə]
ETYMOLOGI
avledet av monoftong; se
også monoftongering
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap, i passiv eller som verbalsubstantiv
gjøre, utvikle til monoftong
| til forskjell fra diftongere
EKSEMPLER
-
i svensk er diftongen «au» blitt monoftongert til «ö» i ord som «hök»
-
monoftongeringen av de gamle diftongene har gått lengst i Hedmark og Østfold