monoftongering
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; monoftongeringen, monoftongeringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
monoftongeringen
ubestemt form flertall
monoftongeringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[monoftåŋge:´riŋ]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til monoftongere, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
overgang fra diftong til monoftong, f.eks. når sein blir til sen i svensk, dansk og en del østnorske dialekter