monoftong substantiv BØYNINGen; monoftongen, monoftonger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall monoftongen ubestemt form flertall monoftonger UTTALE[monoftå´ŋ:] ETYMOLOGI av mono- og -ftong, fra gresk phtongos 'lyd' BETYDNING OG BRUK fonetikk enkelt vokal | til forskjell fra diftong
