diftongere
verb
MODERAT BOKMÅLdiftongerte, diftongert, diftongering 
preteritum
diftongerte
perfektum partisipp
diftongert
verbalsubstantiv
diftongering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[diftåŋge:´rə]
ETYMOLOGI
avledet av diftong
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap, i passiv eller som verbalsubstantiv
gjøre, utvikle til diftong
| til forskjell fra monoftongere
EKSEMPLER
-
sørvestlandske dialekter er sterkt preget av diftongering
-
i sognemålet er norrøn lang «a» blitt diftongert til «ao»