Det Norske Akademis Ordbok

mon

mon 
adverb (spørrepartikkel)
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mån:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
opprinnelig presens av hjelpeverbet monne og tidligere bare forbundet med infinitiv som i denne betydningen
BETYDNING OG BRUK
1 
brukt sammen med infinitiv av verbet tro
 | jf. tro, monstro
UTTRYKK
mon tro
uttrykker uvisshet om innholdet i utsagnet det står foran eller etter
  • når reiste de, mon tro?
  • mon tro, det kan være sundt?
     (Henrik Ibsen En folkefiende 3 1882)
  • montro, hvad de vilde svare, Christie og de gammelkare’
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 55)
  • hvem montro den gamle herre kan være
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 408)
2 
litterært, brukt for å uttrykke tvilende, usikkert spørsmål
 | jf. skal tro og tro (særlig i slutten av en setning)
SITATER