Det Norske Akademis Ordbok

monarki

monarki 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; monarkiet, monarkier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
monarkiet
ubestemt form flertall
monarkier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[monarki:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk monarkhia 'enevelde'; av mon- og en avledning av arkhe 'herske'
BETYDNING OG BRUK
1 
politisk styreform som forutsetter en konge (eller keiser, tsar) som statens øverste representant
SITATER
  • vi hører hjemme i et monarki og ikke i en republik
     (Henrik Ibsen Samlede verker XVI 204)
  • stillingen i Frankrige [i 1883] forekommer mig at være denne: Monarkiet har ikke den allerringeste udsigt
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kamp-liv II 73)
  • monarkiet var en anakronisme, en føydal institusjon
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • prins Carl ville gi bindende erklæring om at han mottok valget dersom en folkeavstemning ga majoritet for monarki
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • i Norge kan ikke kongen bestemme for mye. Selv om vi er et monarki (med konge), er vi også et demokrati (der alle får være med og bestemme)
     (Kristin Storrusten Konge! 88 2022)
  • som institusjon er monarkiet ikke tryggere enn personene som bærer det
     (Tore Rem Olav V. Ensom majestet 523 2022)
UTTRYKK
absolutt monarki
enevelde
konstitusjonelt monarki
styreform hvor monarkens makt er innskrenket av forfatningen
 | jf. konstitusjonell
  • det konstitutionelle eller indskrænkede monarki, hvor folket anbetroer en konge den udøvende magt
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,3 45)
  • etter krigen sa mange forståsegpåere at monarkiet var en anakronisme, men det konstitusjonelle monarki i Europa har vist en livskraft som aldri før
     (Lars Roar Langslet Kong Olav V av Norge 348 1992)
  • det var regjeringen som hadde siste og avgjørende ord, slik tilfellet gjerne er i konstitusjonelle monarkier
     (Tore Rem Olav V. Krigeren 62 2021)
2 
stat som har monarki
SITATER
  • mod slutningen af [1500-tallet] var det spanske monarchi det mægtigste
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 142)
  • i vår verdensdel er snart monarkienes tid forbi
     (Bernt Rougthvedt Tårn LBK 2013)
  • oppbyggingen av sentraliserte byråkratiske administrasjoner, stående hærer og enhetlige lovverk er blant de tingene vi kan takke 1600-tallets eneveldige monarkier for
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 109 2012)
  • som institusjon er monarkiet ikke tryggere enn personene som bærer det
     (Tore Rem Olav V. Ensom majestet 523 2022)