Det Norske Akademis Ordbok

konstitusjon

konstitusjon 
substantiv
BØYNINGen; konstitusjonen, konstitusjoner
UTTALE[kånstituʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin constitutio (genitiv constitutionis) 'innretning, fastsettelse', verbalsubstantiv til constituere; se konstituere; jf. tysk Konstitution, fransk constitution
BETYDNING OG BRUK
1 
administrasjon
 midlertidig ansettelse
SITATER
  • [Henriksen] vilde gjerne vi skulde blit ute, saa han kunde beholdt konstitutionen sommeren over
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 21)
  • stillingen er for tiden besatt ved konstitusjon som utløper 07.01.86
     (Tidsskrift for Norsk psykologforening 1985/607)
     | i stillingsannonse
2 
beskaffenhet
; (kroppslig) tilstand
; fysisk form
; et menneskes samlede (arve)anlegg
EKSEMPEL
  • ha dårlig, god konstitusjon
SITATER
  • hun er … gift med en engelsk captaine … hvis forknytte constitution har foraarsaget at hun er gaaet til theatret
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 109)
  • om det saa var hendes egen konstitution, saa hadde den ikke den rette trønderske styrkegrad
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 6 1923)
  • at den fjorten-årige [Wolfgang] klarte disse strabasene med reiser og konserter, er et under; hans konstitusjon var jo ikke særlig sterk
     (Børre Qvamme Wolfgang Amade Mozart 40 1943)
  • lungebetennelsen … har undergravd [Beethovens] ellers robuste konstitusjon
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 125-126 1948)
  • keiseren hadde i lengre tid avslørt en svekket konstitusjon og flere illevarslende symptomer
     (Tor Bomann-Larsen Livlegen 225 1999)
3 
kjemi
 atomstruktur av et molekyl
4 
jus, administrasjon
 grunnlov
; statsforfatning som bestemmer statsoverhodets og folkets rettigheter
SITATER
  • [Quislings] åpne opprør mot landets konstitusjon
     (P. Lykke-Seest Omkring Quisling-prosessen 124 1945)
  • Høyesterett [i USA] erklærte at raseskillet i skolen var i strid med konstitusjonen
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 85 1998)